10 nyheter! Jazz, stepping, satire ++

Med dette slippet er programmet for den 63. Molde International Jazz Festival nær komplett. Rabbajazz, Festivalakademiet og dagprogrammet i Alexandraparken gjenstår.
Helt siden fjorårets festival og lanseringen av SpareBank 1 SMN JazZtipendiat 2022/23 har det vært klart at Trondheim jazzorkester & Trygve Fiske skulle gjøre konsert under årets festival. Fiske sitt verk "Sanger til SeRa - komposisjoner 1-7" fremføres i Teatret Vårt-salen på Plassen på åpningsdagen. I den andre salen på Plassen, Storyville, spiller samme dag Det norske poesi- og satireorkester og senere på kvelden Harald Lassen Balans. Videre utover i uken i Storyville får vi Bliss Quintet med Rino Sivathas bak trommene, Superspreder, Øy og Sara Fjeldvær. Her er det gode eksempler på det spennende som skjer blant dagens unge jazzmusikere. I Alexandraparken vil mange publikummere bli glade for gjenhøret med Blåsemafian på avslutningsdagen og Ørsta-bandet Pastor Rex vil sørge for å varme dem godt opp. Kristoffer Eikrem vil gjøre tilsvarende jobb i Alexandraparken fredag kveld.

Det som også er klart med dette programslippet er at fjorårets Sparebank 1 SMN Jazztalent Liv Ellen Rønning ikke blir å gjøre konsert. Hun ønsker å bruke mer tid på å finne det riktige prosjektet å presentere på festivalen. I forståelse med Moldejazz er derfor hennes konsert utsatt til 2024.

Som SpareBank 1 SMN JazZstipendiat 2022/2023 vil Trygve Waldemar Fiske motta et arbeidsstipend for å utvikle et nytt prosjekt for Trondheim Jazzorkester. Fiskes prosjekt «Sanger til SeRa» har urpremiere på Moldejazz 2023 med turné senere samme høst.

Fiske viser at han behersker kunsten å balansere musikalsk form med uttrykksfrihet. Gjennom sin seneste innspilling, Five Against You henter Fiske inspirasjon fra mange hold, og samler trådene i en elegant og særpreget Fiske-variant. Juryen mener at Fiskes musikk både er historisk bevisst og nyskapende. Fiske sier: "Dette året med skriving har jeg fått skikkelig kick av å lage musikk med base i rytmisk lek, ulike groover og temposkifter, enkle og fine pop-akkorder og hippe synther! Swing, jazz og freebag, som jeg elsker, ligger selvsagt heller aldri langt unna. Kombinasjonen av dette og et aldeles strålende orkester gjør at jeg gleder meg enormt til årets Moldejazz!”

Besetning:
Trygve Waldemar Fiske - kontrabass, Josefin Runsteen - fele og perkusjon, Thomas Johansson - trompet, Guro Kvåle - trombone, Signe Emmeluth - altsaksofon, Hanna Paulsberg - tenorsaksofon, Eirik Hegdal - bary-,alt og sopransaksofon og klarinett, Atle Nymo - kontrabassklarinett, bassklarinett og tenorsaksofon, Amund Storløkken Åse - vibrafon, Håvard Aufles - synth,, Oscar Grönberg - piano,, Hans Hulbækmo - trommer og blokkfløyte, David Solheim, lyd, TBC, lys

Balassenkunst

Noen bruker uttykket “musikk du ikke visste at du trengte” om sterke musikkopplevelser som evner å overraske. Andre bruker med positivt fortegn: “jazz for deg som ikke er så glad i jazz”. Begge treffende beskrivelser i tilfellet Harald Lassens Balans.

Ordene tilhører Arild R. Andersens omtale av plata Balans, som utkom i mars 2023. Den er hans fjerde utgivelse i eget navn, og har fått kritikere såvel som kollegaer til å trille flerfoldige øyne – på terninger, og bak i hodet av euforisk bejaelse. I Tidens Ånd skrev Audun Vinger at den “er i sine mest inspirerte øyeblikk den vakreste norske musikken denne sesongen.”

Tidligere har Lassen høstet gode kritikker, blant annet for det spellemannsnominerte Human Samling (2020). På den siste utgivelsen, viser Lassen en betydelig modning som komponist, bandleder og musiker, uttrykt gjennom mer sårbarhet og ærlighet, men også tydelig trygghet. Han tar flere risikoer, er søkende, tvilende på artikulert vis. En kunne nesten sammenligne det med en slags sanselig akademisk tekst. Musikkfilosofi i bokstavelig forstand.

Å balansere er ikke statisk soliditet, men stadig og aktiv bevegelse. Den optimale og den hurtigste samhandling mellom avspenning og oppspenning. Forløsning og sammentrekning. Som pust. God pust – som også er essensielt for god musisering. Som gråt velter ut, som latter strømmer inn. Som tidevannets bølgende vesen, som våren og høsten, som livet og døden. Fra de helt mikroskopiske til de helt astronomiske partikler krever tilværelsen balanse. Og det kan se – og høres – så annerledes ut enn hva vi forventer.

Utover sine røtter i norsk jazz kjenner vi også Harald Lassen fra popbandet No. 4, samarbeid med Cassandra Jenkins, Frida Ånnevik, Sondre Lerche og mange flere. Med seg har han musikere som setter sitt preg på artister som Fieh, Daniella Reyes og The Switch. Bandet preges av en uangripelig smidighet, en leken beherskelse som taktil på lydfestinga, og på konsert om mulig vil få lufta til å sitre av para-kropslig energi.

Harald Lassen – saxofon, fløyte, piano, Solveig Wang – synth, Sander Eriksen Nordahl – gitar, Stian Andersen – elbass, Tore Flatjord – trommer

Disse unge musikerne spiller i flere grupper, men BLISS Quintet er leikestua deres, med åpen musikk som drar både modernisme og jazztradisjon i egen personlig retning, med såvel amerikansk som nordisk utgangspunkt. Bandet har utviklet et strålende samspill, der to innovative blåsere suppleres av fantasifullt pianospill, intenst drivende trommer og en særpreget bånn i musikken fra det relativt sjeldne instrumentet akustisk båndløs bassgitar. BLISS Quintet er definitivt et band med en egen sound.

Debutalbumet Dramaqueen kom på Jazzland Recordings i 2022, og høstet strålende kritikker. Jazzwise skrev om «an impressive sounding young Norwegian band for the future». BLISS stakk også av med hele to internasjonale priser i 7 Virtual Jazz Club International Contest, henholdsvis Best band under 25 og Special Prize Innovation.

I vår ble bandet valgt ut til å representere Norge under den internasjonale jazzmønstringen Jazzahead i Bremen, og fikk anmeldelser som «BLISS played a terrific state of the art set….with a fantastic interplay they represent the new generation in improvised music. BLISS Quintet is the future of jazz».

Ble du nysgjerig nå?
Her gir Moldejazz publikum anledning til å sjekke ut en av de mest egenartede gruppene i europeisk jazz.

Oscar Andreas Haug – trompet, Zakarias Meyer Øverli – sax, Benjamín Gísli Einarsson – piano, Gard Kronborg – bass, Rino Sivathas – trommer

Med Blåsemafian og Pastor Rex blir lørdag 22. juli en festkveld

Moldejazzfavoritten Blåsemafian kombinerer tradisjonell brassmusikk med moderne pop og EDM. At deres liveopptredener er energiske og engasjerende er noe Moldejazz-publikummet vet etter de foregående to års opptredener. Blåsemafian samlet over 3 millioner strømminger på Spotify alene i løpet av sitt første år med utgivelser. Gruppen har turnert i Norge, Europa og USA. Med en plassering blant topp 4 under den nasjonale utvelgelsen til Eurovision Song Contest 2021, beviste Blåsemafian seg som en viktig og populær instrumentalartist. De er på full fart opp og frem!

Har du f.eks hørt den nye låta "8-bit" som de har gjort med Moon Hooch?

Værbitt og nærfint

Allerede som 16-åring flyttet hun hjemmefra, og begynte å jobbe seriøst med musikken sin. Etterfulgt av en bachelor på jazzlinja på NTNU ga hun i 2021 ut den selvtitulerte debutplata og i fjor høst slapp hun EP’en Best Love (Fjorgata). Utover sommeren skal hun slippe musikk fra kommende andreplate, men aller viktigst skal være med å avslutte Moldejazz 2023, som siste konsert på Storyville.

Fjeldvær imponerte stort under Trondheim Calling, i nærvær av Moldejazz’ utsendinger som ikke nølte med å ta kontakt for årets program.
Fjeldvær har nemlig en nerve i musikken som er vanskelig å komme forbi. Selv sier hun at tekstene ønsker å trenge seg inn og tvinge deg til å føle noe, men også selve lyden av komposisjonene og formidlingen gjør dette med deg. Den treffer deg i mellomgulvet uten at du ser det komme.
I noen vendinger ligner hun Ingrid Helene Håviks meget utviklede og velbeherskede bruk av melismer, i andre vendinger fletter hun inn idiomer som kan knyttes til kveding såvel som RnB, vibrato som ligner Adele, eller ymse østlig musikk. Atter andre ganger kan en høre mulige kompositoriske inspirasjoner i Susanne Sundfør og Hanne Hukkelberg. Det er mange referanser som melder seg, men allikevel med en slik helstøpt fremtoning at de kun blir parenteser mot Fjeldværs egenart.

Utenom gitarist Johannes Konstad Brevik, har Fjeldvær med seg musikere som Moldejazz har sett mye til de siste årene. Deriblant Alexander Riris fra fjorårets Jazzintro-vinnere i Joakim Rainer Trio, og Jazzintro-vinnerne fra 2018 fra I Like To Sleep, Amund Storløkken Åse og Øyvind Leite.

Kom inn, for en skjellsettende og livgivende råskap. Vi lover en konsert hvor skjønnhet, smerte, håp og søken er i kontakt med hverandre og vil ut til deg i sommernatta, med vill og intens energi. Som havet.

Sara Fjeldvær - vokal, Amund Storløkken Åse - vibrafon, Johannes Konstad Brevik - gitar, Alexander Riris - bass , Øyvind Leite - trommer

Superspreder, supergleder!

Superspreder, som stiliserer seg SUPERSPREDER, med STORE BOKSTAVER, ble født ved NTNU Jazzlinja en gang i løpet av de siste årene, og har skutt fart siden den gang.

Med sin panskandinaviske sammensetning av forfriskende og kyndige musikere har de slått seg opp av de hotteste leverandørene av jazzkraftstrømninger den siste tiden. I fjor dukket de opp på Oslojazz og en rekke klubbscener, og nylig var de å se på Jazzfest i Trondheim.
Selv kaller bandet seg lite høytidelig og til tider skamløst, med hypnotiserende grooves med elementer inspirert av improvisasjon, popklisjéer og frijazz.
Låtene er elegante og kjølige i den ene vendingen, drømmende, nære og varme i den neste. Men aller mest, er de fulle av gnistrende vitalitet. Tekstene har flere lag og har undertoner av blant annet samfunnskritikk og ungdommelig angst innpakket i humor og en liten dose galskap.

Vi lover at det skal rykke deg i hjerte, armer og bein.

Miriam Namtero Kibakaya - vokal, Mona Krogstad - tenorsaksofon, Amalie Dahl - alt- og barytonsaksofon, Guro Kvåle - trombone, Oliver Skou-Due - tangenter, Oda Kristine Steinkopf - bass, August Glännestrand - trommer

Fra Øy til Åh!

Denne konserten vil derfor passe ethvert nysgjerrig øre (og øye!), uavhengig av alder.

De som kjenner sin musikkhistorie vet at steppdans og jazz går hånd i hånd. Eller fot i sko. Hvordan var det igjen? De historiske røttene til steppdans går mange hundre år tilbake i tid, og for mange forbindes det kun med Broadway-musikaler og gamle filmer. Steppdansen slik vi kjenner den i dag er mye nyere, og preget av kolonialistiske trender som minstrel shows – ikke helt ulikt dixieland-jazzen.

Steppdans er dog mye mer.
Utenom å være intrikate musikalske strukturer, var klapping og kroppsmusikk opprinnelig en kommunikasjonsform innført og anvendt av slaver i USA. I tillegg til sangformene som smått om sen ble til spirituals og blues og street jazz, som Moldejazz’ publikum er godt kjent med.

Navnet Øy må sies å peke på minst en ting, det faktum at Eraker er begrenset til og støttet av, den lille “øya” hun beveger seg på mens hun og Kristoffer spiller. Plata hun står på er koblet til elektronikken til Lislegaard, som prosesserer det i sanntid. Bevegelsene modulerer forskjellige parametre og trigger sekvensering eller blir konkrete lydsignal for prosessering og sampling. I følge dem selv er resultatet en toveis-kommunikasjon hvor begge reagerer på hverandres bidrag. Hva som styres endres live i øyeblikket som en del av improvisasjonen.
Eraker og Lislegaard begynte å jobbe sammen i 2019, og har gått under navnet Øy siden 2020. De har rukket å bli en integrert del av Norges miljø for grenseoverskridende kunst, og har vært å høre på konsertscener og festivaler rundt i landet. Særlig nevneverdig er en konsert fra 2020 som ble strømmet fra Lufthavna Mir i Oslo (med publikum), til et publikum i Wien, Østerrike. Et utdrag kan sees i videoen under. Av fremtidsplaner kan nevnes Erakers soloplate Movements for Listening som utkommer i 3. november, og arbeidet med et fullengders Øy-album som er allerede i gang. Det er med andre ord mye å glede seg til.

Øys prosess er høyst sensibel og lyttende. Den svøper publikummeren inn i en meget aktiv sfære. Samtidig kan det lydlige og visuelle utfalle variere stort fra gang til gang, alt fra små og knitrende støylyder til utholdte og melodiøse partier. Konstanten er Øy som en avgrenset helhet, omgitt av verden som et hav.

Kristoffer Lislegaard – elektronikk, Janne Eraker – steppdans

Poesi det med musikk

I år blir det derimot annerledes, og – på tide, får vi nok si – vil vi oppleve ham med Det Norske Poesi- og Satireorkester, som ellers består av brødrene Vigleik og Gaute Storaas. De to sistnevnte er godt kjent fra norsk jazzliv. Vigleik som en institusjon av en lærer ved jazzlinja på NTNU, komponist og prisbelønt utøver. Gaute som tidligere bransjebassist, nå aktiv og ditto prisbelønt filmkomponist (En mann ved navn Ove).

Det Norske Poesi- og Satireorkester fikk sin oppstart i 2009, og har siden hatt en rekke opptredner på ulike festivaler og tilstelninger – ofte til stor begeistring! Eksempelvis Lars Mossefinns utførlige beskrivelse i Dag og Tid:
«Nordbø kommenterer villig vekk det meste, anten det gjeld våpenindustrien, Facebook, astrologientusiastar eller norsk skikk og bruk… eller mangel på slik. Han inkluderer ein parodi på Jan Erik Vold og hyllingar til Odd Børretzen og fadosongerinna Francelina…Historiene tek ofte uventa, elegante vendingar, som i «Henry´s Bar» og «Luesveis Blues».»
I tillegg til fast plass i Hallo i Uken i 20 år, spalter i VG og Dag og Tid, har Nordbø har 30 års erfarfing fra den norske humorscenen. Utenom å skrive tekster for blant annet Rune Andersen, Shabana Rehman, og Dennis Storhøi, har han utgitt bøkene Hva ler vi av? (2014) og HUMOR – lær av de beste komikerne og tekstforfatterne (2021). Orkesteret har tidligere gitt ut plata Åssengårea? (2011), og arbeider for tiden med en oppfølger.

Det Norske Poesi- og Satireorkester er veteraner i miljøet, men også et friskt pust i årets program. De passer like godt for dem som vil gi ørene en hvilerett, hjertet en god latter, og hodet noe å tenke på.

Dagfinn Nordbø – tekst og vokal, Vigleik Storaas – piano, Gaute Storaas – bass

- fra Ørsta with groove!

Slik lyder Facebooks ord om dette bandet som har så kule bilder av seg selv at selv Prince ville blitt misunnelig.
Et band med så utstudert image vekker i første omgang litt mistanke i de indre programmerings-gemakker hos Moldejazz. Denne gangen ble imidlertid programkomiteen overrasket over kvalitetsnivået og svært sjarmert av bandets energiske bånngass-jubaluba-soulfunk.
Det er andre også som har latt seg imponere; - Et av de beste banda jeg har hørt, uttalte Vidar Busk etter deres opptreden på Trandalblues i fjor sommer. Pastor Rex vil få en god mottagelse i Alexadraparken på avslutingsdagen og bandet vil til gjengjeld holde publikum varme frem til Blåsemafian går på scenen!

Kristoffer Eikrem har lang fartstid som musiker, komponist og dj og har bidratt i en rekke anerkjente og kritikerroste prosjekter som bl.a Baksaas & Eikrem, Beautiful Disco, Fredfades & Eikrem, Ivan Ave og Mutual Intentions. Eikrem har hele veien hatt en lidenskap for jazz og en stor interesse for disco, ambient og hip hop-beats, og har de siste årene tatt steget som produsent mot et elektronisk beatorientert-soloprosjekt, med flere millioner streams på strømmetjenester.

Kristoffer vil bidra til en festaften i Alexandraparken 21. juli før Louisiana Avenue går på scenen.