10 nye programposter klar!

Et eksklusivt samarbeid ser dagens lys i Molde - eller skal vi si nattens mørke? To stemningsskapere møtes for å sette hverandre på prøve, invitere inn i hver sin verden og kanskje skape en helt ny en sammen med oss!

Den kanadisk-amerikanske saxofonisten Colin Stetson har opparbeidet seg litt av en stjernestatus både som soloartist og som samarbeidspartner i ulike bandsammenhenger. Blant de som har nytt godt av hans tjenester kan nevnes storheter som Tom Waits, Arcade Fire, Bon Iver, Lou Reed, Bill Laswell og David Gilmour. Stetson har utviklet en eksepsjonell teknikk på sitt instrument med hans perfeksjonerte sirkulasjonspusting som kanskje det aller mest fremtredende. Han kombinerer styrke med sensitivitet og pusher hele tiden grenser for hva en saksofonist kan være. Som soloartist bruker han gjerne bass-saxofon, men kan også benytte både alt-, sopran- tenor- og baryton-sax. Han har gitt ut en rekke album og har de senere årene blitt anerkjent sin filmmusikk-komponering, bl a til fjorårets «The Menu» med Ralph Fiennes.

Hedvig Mollestad var sammen med bl.a. Stetson solist på Mats Gustafssons store stykke «HIDROS 9» høsten 2022. Hedvig sier følgende: - Colin representerer noe grenseløst som er umulig å kategorisere, og har definert en helt ny gren innenfor musikk skapt av saksofon. - Han er intenst til stede, og skaper bilder og rom på en meget særegen måte, sier hun. Møtet sist høst ledet til ideen om duosamarbeidet vi vil få oppleve i Storyville-lokalet kl 22.00 tirsdag 18. juli. Colin Stetson har «vært på tur» til Moldejazz flere ganger tidligere, i 2015 sto han til og med på programmet med et duosamarbeid med nevnte Gustafsson som den gang var AIR. Den konserten ble dessverre avlyst det er derfor ekstra hyggelig å nå endelig kunne presenterer ham på Moldejazz i et eksklusivt, dynamisk og virtuost duosamarbeid hvor Mollestad og Stetson åpenbart vil utforske sine instrumenters yttergrenser både når det gjelder styrke og sensitivitet.

Hedvig Mollestad – gitar, Colin Stetson – bass-sax.

Nettsuksessen "Live from Emmet's Place" flytter til Moldejazz. Der får Emmet Cohen trio besøk av Ola Kvernberg og Lars Frank!

I begynnelsen av pandemien etablerte den gang 29 år gamle Emmet Cohen livestreamen «Live from Emmet’s Place», sendt fra den lille stua i leiligheten hans på sjette etasje i Harlem. Dit inviterte han musikere fra miljøer han vanker i. Sendinga ble etter hvert en kjempesuksess, med seertall på titalls millioner fra hele verden, og er i dag klodens mest besøkte on line jazzhow.

Pianist Cohen løfter fram både etablerte navn og relativt ukjente musikere, unge talenter så vel som veteraner. Musikken er spontan, løs og ofte humørfylt. Den intime og avslappete stemningen når musikerne spiller låter fra jazzens kjernerepertoar vil overføres til scena på Moldejazz, selv om publikum her ikke får sitte henslengt i salongmøblement, slik som de ca ti tilhørerne det er plass til i stua hos Emmet.

I et intervju med The Guardian snakker Cohen om betydningen av livesendingene, og forteller at når han selger ut jazzklubber som Birdland når han ut til 250 mennesker. Etter bare ei uke hadde den første livesendinga fra Emmet’s place 22. mars 2020 nådd ut til 40 000:
Now I have a stack of fan mail a foot high, people thanking us for helping get them through the pandemic. I try to answer every email. It’s a full-time job. Lots of folks were really lonely and depressed during this time. The fact that we’re a family, Kyle (Poole) and Russell (Hall – trommeslager og bassist) and me, showed the brotherhood and what it means to be a band in a time of crisis. I think it really touched and changed people’s lives.”

Nå er Emmet Cohen trio ettertraktet verden rundt. I Molde får den etter hvert i happeningen besøk av fiolinist Ola Kvernberg og saxofonist Lars Frank, som begge har fulgt mange av Cohens sendinger.

Emmet Cohen – piano, Kyle Poole – trommer, Philip Norris – contrabass.
Gjester: Ola Kvernberg – fiolin og Lars Frank – saxofon.

I 2016 ga Kris Davis ut en plate bestående av mange improvisasjoner i duoformat med en rekke prominente musikere i det amerikanske jazzmiljøet. På denne listen var der også en duo med den kritikerroste pianistkollega Craig Taborn

Davis beskriver dette musikalske møtet som enestående og spesielt. «From the moment we started playing I felt instantly transported and free within the music, and had the sense we could go anywhere... There was a feeling of deep listening, a dynamic sense of push and pull, and yet it strangely felt like a conversation we’d been having for years».
Senere ble samarbeidet gjentatt flere ganger, og også en plate ble innspilt. «Octopus» ble utgitt i 2018 basert på opptak av flere konserter med duoen. Musikken beskrives som to pianister i total kontroll over øyeblikket og hverandres innspill, og med evne til også å høres ut som en enhet. De høres ut som de spiller med minst åtte armer og antakelig et par bein også. Slik er virtuositeten og intensiteten i deres samspill.

Moldejazz har presentert pianoduoer før også, og sjeldent har de vært så vellykket som Vijay Iyers duo med Craig Taborn i 2017. Med to Steinway-flygel i sentral posisjon på scenen i Teateret Vårt, ble vi presentert både klanglige toner og stakkato-passasjer til stor lykke.
Vi følger dermed opp en tradisjon her, og det er ingenting som tyder på at dette ikke vil bli et like minneverdig musikalsk møte i pianoimprovisasjonens tegn.

Kris Davis er en kanadisk pianist som har bodd i New York siden 2001 og har med sin egenartede stemme bidratt til jazz og improvisasjons-feltet med sine prosjekter.
Davis mottok i 2023 en Grammy innen kategorien jazz for plata New Standards vol.1 sammen med Terri Lyne Carrington, Nicolas Payton, Linda May Han Oh og Matthew Stevens.

Craig Taborn er en amerikansk pianist og keyboardist som både har gjort seg bemerket som komponist og pianist innen flere deler av jazzen. I tillegg til en nydelig katalog av solopiano og trioinnspillinger, har han bidratt som sidemann for en rekke musikere både i Europa og Amerika, mest kjent for sine bidrag på pianokrakken med bla. Dave Holland, Tomasz Stańko og Chris Potter.

Post Koma skal fram!

Petter Eldh er et navn som har pendlet inn og ut i norske ensembler de siste ti årene. Og flere ganger til Molde. Deriblant som del av Marius Nesets JazZtipendiat i 2012, Gard Nilssens Acoustic Unity i 2016 og ditto Supersonic Orchestra i 2019.

I et tiår har han også hatt tilhold i Berlin, og av flere blitt ansvarliggjort for å medvirke til det skandi-berlinske soundet. Nuvel.

Selv om Eldhs evne til å være årntli jazzbassist er uomtvistelig, er han en mangefasettert type. Det er ikke uten grunn at Koma Saxo er hans frihetsmaskin. Et troll-i-eske-band, med et virrvarr av musikalske digresjoner og usvinger, sammensatt av musikernes mangfoldighet og Eldhs hang til å sample, kutte opp og sette sammen nye biter. En merzmakelig opplevelse.
I flere år har han gjort braksuksess med kvintetten Koma Saxo, som i fjor utga den elleville andreplata Koma West med Sofia Jernberg. Der den første plata, Koma Saxo (2019), hadde et større preg av live-fremførelse, er Koma West et konglomerat av 80-tallsreferanser, old school hip hop og eklektiske elektropartier hvor formidlinga i tekst og melodi blir til sitt eget instrument.

Bli ikke overrasket hvis du også syns du hører noe som ligner Albert Åberg og Hiatus Coyote. Denne musikken har alt! Kanskje bortsett fra ro i røven, for den vil ut og fram.

Uansett om Post Koma spiller noe som ligner disse «Haikerens guide til galaksen»-aktige låtene, kan du være sikker på at det vil kile synapsene med alle sine krumspring, og gjøre deg nysgjerrig på hva de neste fire sekundene vil bringe. Og så de neste fire. Og så de neste.

Den som lytter vil se!

Petter Eldh (double bass)
Sofia Jernberg (vocals)
Otis Sandsjö (tenor saxophone)
Jonas Kullhammar (tenor & alto saxophone, flute)
Christian Lillinger (drums)

Åtte år etter debuten på ECM, slapp Mette Henriette i høst den etterlengtede andreplata Drifting på samme selskap. Det er derfor ekstra spennende at vi i år har gleden av å få høre henne spille i Molde – denne gang i Storyville

Det var en sensasjon da Mette Henriette slapp sin selvtitulerte dobbeldebut på ECM i 2015, som den første artisten noensinne, og det til rasende gode kritikker. Året etter gjestet hun Teatret Vårt med kvartett, og ga en konsert preget av enkel, men virkningsfull bruk av lys og scenerom.

I årene som fulgte har Mette Henriette Martedatter Rølvåg marinert sine musikalske idéer, og hun har ikke blitt mindre aktiv eller ambisiøs.
De som kjenner henne fra før vet at Mette Henriette er en musiker med store idéer, krystallklare visjoner og gjennomføringsevne. Hun velger sine samarbeidspartnere med omhu. Av samme grunn ser vi henne ikke så ofte på jazzfestivalene, og likedan blir det desto mer stas når navnet hennes dukker opp.

I løpet av de åtte siste årene har hun rukket å komponere bestillingsverk for Oslofilharmonien, Arktisk Filharmoni, Cikada og samarbeidet med blant annet Marina Abramović og Helge Sten (Deathprod) for å nevne noen få. I tillegg har hun holdt en rekke residenser, blant annet på Svarbard og på Munch Muséet, hvor også Drifting blei tatt opp. Det kommer neppe som en overraskelse når folk sier at hun tidlig bemerket seg som en begavet musiker og komponist.

I sin anmeldelse av nettopp Drifting skrev Torkjell Hovland i Jazznytt #265 at «Ho har sidan første gong eg høyrde ho hatt ein spesielt kjenslevar tone, der det lét til at ho aldri lagar ein lyd utan at det er det viktigaste i verda.» Om samme plate skrev Karl Ackerman i Allaboutjazz «It is an excellent album, timeless, with a circular quality, and best listened to in its entirety.»

Dette er musikk som tar deg i handa og drar deg med på en vandring forbi seg selv og inn i deg. Kom og bli med!

Mette Henriette, saksofon, Ayumi Tanaka, piano og Judith Hamann, cello

Rapperen og låtskriveren fikk sitt gjennombrudd med samarbeidet med Dutty Dior: Hitsingelen «Hallo» ble strømmet mer enn 26 millioner ganger, og vant prisen for årets låt på P3 Gull i 2019.

Han har gjestet Karpe på suksessutgivelsen Sas Plus/Sas Pussy, fylt arener og vært på Europaturne. Med en troféhylle som allerede nærmer seg overbelastning, har dette unge supertalentet tatt rennefart på vei oppover. Han ligger ikke på latsiden og fortsetter å produsere låter som når ut til millioner av lyttere. I år har han gjort stort inntrykk som deltaker i "Hver Gang Vi Møtes"

Fenomenet Ramón kommer til Moldejazz!

For 24 år gamle Ramón var 2022 et rekordår. Singelen «ok jeg lover» var et levende bevis på hvor oppsiktsvekkende langt Ramón allerede har kommet, og hvor iherdig fansen hans er.

I fjor ga han ut sitt debutalbum «SÅ KLART DET GJØR VONDT», som uken etterpå gikk rett inn på førsteplass på den offisielle albumlista. Ramón setter stadig oppsiktsvekkende streamingrekorder, og i år er han nominert i to kategorier på P3 Gull, både «årets artist» og «årets låt» for «ok jeg lover». Ramón har gjort kometkarriere og fyller nå alle de største arenaene i Norge. Vi gleder oss til å se ham på Romsdalsmuséet!

“ Alle låtene mine lages for å kunne fungere live, og jeg tenker live i alle ledd av produksjonen. Det jeg elsker aller mest med å være artist er å spille live" - Ramón

TORA tøffer tilbake

Bandet TORA er kjent for sine energiske og livsbejaende liveshow – for sin særlig gode og nære kontakt med publikum, at Tora selv «kommuniserer forbi scenekanten med sin sprudlende energi, tydelige tilstedeværelse og lekne musikalitet.» Det beviste hun til gagns ved forrige besøk, som også var en begivenhet for henne selv.
– Det har selvfølgelig alltid vært en stor drøm, men jeg hadde aldri trodd at det skulle skje. Jeg er vanvittig takknemlig for at vi for lov til å komme til Molde, uttalte den da 25-årige gitarhelten i 2021.

For Tora er populær, det merkes. Og populariteten øker stadig. Hun har en stor følgerskare på sosiale medier, og er et viktig forbilde for mange.
Hun lager de fleste av låtene sine selv og er den dreven håndverker. I tillegg skriver hun direkte og med selvfølgelighet om å forelske seg i jenter og om hvordan det er å føle seg annerledes enn man fremstår, om forventninger og dertilhørende brudd. Om forandringer og vekst. Tora formidler noe gjenkjennelig, uavhengig om en identifiserer seg som ung, som kvinne eller skeiv. Ting som også er universelle.

Hun har allerede rukket å bli Spellemannsnominert for førsteplata GIRLS (2020), samt spilt med både Frode Alnæs, Paul Gilbert og Jennifer Batten (Michael Jacksons gitarist). Sammen med bandet sitt har hun satt store avtrykk på både Steinkjerfestivalen og Notodden Blues Festival. I 2019 stod Tora på scenen i Londons Royal Albert Hall, hvor hun promoterte norsk bluesmusikk sammen med blant andre Amund Maarud, Knut Reiersrud, Vidar Busk og Stian Carstensen.

I fjor slapp hun andreplata Seventeen, laget i samarbeid med produsent Benjamin Giørtz (Dagny, Hedda Mae og Chris Holsten). Samtidig som hun der dypper tåa i litt mer poppete farvann, er det fortsatt rock og blues i foten til TORA. Det vil vi både se og høre uti onsdagsnatta!

Tora Dahle Aagård – gitar og vokal, Guri Tranås – kor, Anders Brønstad – gitar, Magnus Galguften – trommer, Isak Seltveit – bass

Hun har allerede opparbeidet seg et rykte som en begavet liveartist og har klart kunststykket å få alle låtene hun har sluppet listet på P3X, mens «More» og «Pussyboy» i tillegg har blitt listet på P3

Moldejazz skal være med på å dyrke frem det nye store, og gi publikum det de ikke visste de ville ha.
Og Nelly Moar har alt: en fantastisk stemmeprakt, et usedvanlig egenartet uttrykk, og ikke minst en Spellemann-nominert debut EP full av fengende og stilsikre låter som får en til å hige etter mer. Dette er dampende het RnB med preg av soul, pop og jazz. Inspirasjon henter hun fra favoritter som Erykah Badu, D'Angelo, Kaytranada, Daniel Caesar og Joyce Wrice. Nelly Moar er klar til å dominere R&B-scenen!

Odin Landbakk ble utropt som årets vinner av Union Bluescup under Notodden Blues Festival i august. Seieren betyr at Odin vil turnere som Union Bluesband i 2023.
Det var en enstemmig jury som stemte frem Odin Landbakk (gitar), August Cancino (trommer) og Haakon Landbakk (bass) som vinnere

Han ble landskjent i 2015 etter at han gikk til topps i TV2-suksessen Norske Talenter, bare 13 år gammel. Samme år ga Odin ut sin første singel "Strengedansen", låten som han spilte i Norske Talenter. Den gikk rett inn som nr. 8 på iTunes-lista. Det har siden blitt flere TV-opptredener, blant annet på TV2 Nyhetene, NRK Dagsrevyen, hele to ganger på Senkveld, på QuizDan og God Morgen Norge. Videoene fra talentprogrammet og sosiale medier har nærmere en million streaminger i tillegg til TV-sendingene.

Høsten 2019 ga Odin ut sitt debutalbum Speilvendt (ja, han er venstrehendt), produsert av Claudia Scott. «Neste generasjons gitarhelt» brukte tre år på å skrive låter og ferdigstille debutalbumet. I 2021 ga han ut to singler og flyttet til Kristiansand der han nå studerer gitar på Universitetet i Agder.

Vi gleder oss til å høre ham spille bluesrock av høy kvalitet i Alexandraparken 19. juli!

Bluesnews skrev i sin omtale av Odins konsert på Veiholmen sist sommer: "Odin spilte så heftig at selv godt voksne blueskarer ble fuktige i øyekroken"