Første artistslipp for 2023

Superstjerna Marcus Miller er en virkelig Moldejazz-venn. Han skrev seg for alvor inn i festival-historien da han i 1997 gjestet Romsdalsmuseets utescene med «Legends»-bandet som blant annet inkluderte Eric Clapton og Steve Gadd. Siden har han gjort strålende konserter i Bjørnsonhuset i både 2013 og 2019. Nå er han tilbake med et ungt friskt band og vil gjøre låter fra hele sin lange karriere!

Marcus Miller har med sitt karakteristiske spill og «sound» bidratt på innspillingene til verdensstjerner som Miles Davis, Herbie Hancock, Eric Clapton, Aretha Franklin, Elton John og Bryan Ferry – for å nevne et lite utvalg. Totalt skal han ha bidratt på langt over 500 album som både musiker, produsent og arrangør! Sist gang Miller var i Molde i 2019 hadde han et nytt album ute, «Laid Black», som det naturlig nok ble spilt mye fra. Denne gangen vil han fremføre låter fra så vel Miles Davis-perioden som helt nyskrevet materiale. Det blir uansett en stor begivenhet som Moldejazz-publikummet vil vite å sette pris på!

Marcus Miller er en engasjert, inkluderende og aktiv artist. Her kan du se en video fra når han i 2013 ble utnevnt til "Artist for Peace" av UNESCO.

Sist Kurt Elling gjestet som hovedartist hos Moldejazz var det til et utsolgt Teatret Vårt sammen med Moldes egen Silje Nergaard i 2015. Året etterpå opptrådte han som gjesteartist med Branford Marsalis Quartet. I 2023 kommer han tilbake, og som en av de mest allsidige jazzvokalistene vi vet om, vi er veldig spente på hvor han vil ta oss med denne gang. Hvor marsjerer du, Kurt?

Mange kjenner barytonen Kurt Elling som forlengelsen av en utvidet crooner-tradisjon, hvor referansene til Frank Sinatra, Johnny Hartman og Tony Bennett er like selvfølgelige som til Al Jearreau og Bobby McFerrin.

Med sin vokale spenst og uttrykksmessige spennvidde, og en stemme som strekker seg over fire oktaver har han navigert mellom kunst- og populærmusikalske territorier med den største selvfølgelighet, og samtidig beredt grunnen for hakket mer polerte artister som Jamie Cullum. Det overrasker kanskje ikke at han flere ganger har vært nominert til Grammy – og sågar vunnet.
Det kommer ei som en overraskelse at Elling har en sammensatt musikalsk bakgrunn. Oppvokst i kirken, hvor han sang Bach-motetter og madrigaler i klassisk vokalstil, til teknisk krevende a capella og egenstudier av blant annet Chet Bakers dempede nærhet i tillegg andre instrumentalister som Dave Brubeck og Dexter Gordon bidro til at Elling tidlig var en allsidig musiker. I tillegg å tolke populære standardlåter og skrive eget materiale har han vært spesielt god til å videreføre scat-tradisjonen og å skrive såkalte vokaliser – altså dikte tekst til låter som kun har vært instrumentale.

Som en musikalsk kameleon har kanskje Elling vært vanskelig å plassere, og dermed blitt gjenstand for både fascinasjon og provokasjon. Det ER liksom noe med han Kurt, noe som er vanskelig å plassere, og som fortsetter å pirre nysgjerrigheten. Uavhengig om man får fot av musikken, er han unektelig en respektert utøver, og har samarbeidet med størrelser som Fred Hersch, James Morrison, Brad Mehldau, og Lee Ritenour, for å nevne noen få.

Kurt Elling - vokal, Charlie Hunter - gitar, TBA - Keys, TBA - drums

Fredag i uke 29 blir en storslått konsertdag på Romsdalsmuseet, med tre konserter på én og samme billett!
Vi starter med fengende pop fra Amanda Tenfjord, så skal Artist in Residence Hedvig Mollestad gi oss bakoversveis med sin trio og et par celebre gjester før Di Derre i XXL- versjon avslutter det hele.

Di Derres status som popstjerner i Molde er helt spesiell. Da forrige konserten på Romsdalsmuseet ble lagt ut rett før jul i 2017 opplevde Moldejazz en billett-etterspørsel på linje med de aller største utenlandske stjernene festivalen har hatt. Det er svært etterlengtet når bandet nå kommer tilbake til 2023-festivalen og det med den vakre «Marka-konserten», arrangert for og først fremført med Kringskastingsorkesteret ved Frognerseteren i 2019. Nå blir det en utvidet versjon av Trondheimsolistene og Luftforsvarets musikkorps de skal spille sammen med.

I 2018 hadde Di Derre 25-årsjubileum og hadde ny plate ute, «Høyenhall». Det betyr at i 2023 er det 30-årsjubileum for dette superpopulære «Molde-bandet». Det er imidlertid bare en av mange gode grunner til å hente dem hjem igjen. Bandet legger stadig nye alen til sin suksess og spiller hver sommer en rekke kritikerroste konserter landet rundt. Klassiske låter som «Faren til Ivar» og «90-metersbakken» fenger publikum likegodt om de spiller på Stiklestad eller i Grimstad selv om mange av låtenes tekstlige univers referer seg til Jo Nesbøs oppvekst-år i Molde. Di Derre har også gjennom de senere års mange konserter blitt et svært samspilt og «tight» band, og medlemmene bidrar alle med sin bestemte identitet og musikalitet. Ikke minst har Unni Wilhelmsens inntreden gitt bandet en ekstra dimensjon.

Det er en helt spesiell anledning når Moldejazz setter opp «Marka-konserten» der Kork blir erstattet av Trondheimsolistene utvidet med musikere fra Luftforsvarets musikkkorps underledelse av Kork-dirigent Nick Davis. Dette blir konserten alle moldensere MÅ få med seg i 2023!

Di Derre er Jo Nesbø – vokal og gitar, Magnus Larsen jr. – bass, Espen Stenhammer – trommer, Halvor Holter – keyboards, Unni Wilhelmsen – gitar og vokal, og Lars Jones – gitar, munnspill og diverse instrumenter.

Trondheimsolistene supplert med musikere fra Luftforsvarets Musikkkorps under ledelse av Nick Davis.
Foto: Svein Finneide

I løpet av 2022 har Hedvig Mollestads nye trio rukket å gjøre seg bemerket på en rekke festivaler og konsertscener, i kraft av bandets respektive og solide individualister, og det litt pussige navnet. Betydningen av ordet «Weejuns» er neppe åpenbar for alle. Det er intet mindre enn en helt spesiell bærekonstruksjon: en sko!

Denne mokkasin-varianten, ble brått en verdenssensasjon da den i århundreskiftet 1800-1900 ble importert av (velstående) britiske sportsfiskere fra Norge – fra «Norwegians» . Weejuns ble med sin allsidighet og komfort, sin enkle eleganse og subtile røffhet – en ikonisk moteklassiker.

De siste årene har mokkasinskoen ikke overraskende hatt et påfallende comeback, som og beveger seg med letthet gjennom de fleste situasjoner og landskaper – i likhet med bandet Weejuns.

Sammen utgjør bandet tre generasjoner jazzmusikere hvor alle utøverne har solide røtter i rock, improvisasjon og jazz. Eksemplifisert gjennom den stoiske roen og orgeltrakte til Ståle Storløkken (Elephant9, Supersilent, Terje Rypdal) kombinert med eksplosive energien til Ole Mofjell (Neon Ion, Signe Emmeluths Amboeba), og Mollestads selvfølgelighet til å dra fram fram materiale fra standardjazz-reportoar som fra psykedelisk rock og noise.

Med seg i sin residens har Mollestad invitert bassisten Trevor Dunn (Tomahawk, Mr. Bungle). Han er en av John Zorns faste samarbeidspartnere, og imponerte stort under Zorns residency på Moldejazz 2022. Med sin uforlignelige energi og sikre stil føyer Dunn seg pent inn med musikerne i Weejuns – et knallsterkt solistensemble. (Merittlista til Dunn er like lang som den er imponerende, og den spesielt interesserte kan ta en titt på biografien på hans hjemmeside for læring og latter.)

Hva er en Weejun? Les mer om Trevor Dunn

Musikkfest og stjernemøte!

USA-fødte Douglas kom til Norge først i 2008. Karrieren tok virkelig av etter at han vant Stjernekamp i 2017 og fikk Spellemannprisen i bluesklassen 2021. Han har blitt en folkekjær artist med stor og særpreget stemme som leverer variert musikk inspirert av blues, soul, gospel, jazz og roots. Femten år i åpne norske landskap har også influert musikken hans.

Best Western Swing står for en blanding av jazz/country/bluegrass, lett humoristisk kalt hestejazz. Trekkspillfantomet Stian Carstensen viser at han også er en mester på steelgitar og banjo. Staffan William-Olsson har i flere tiår vært en av våre fremste og mest populære gitarister. Gitarkollega Asle Røe, opprinnelig fra Midsund i Molde, er også i ferd med å skape seg et navn her hjemme etter i mange år å ha spilt i USA med utgangspunkt i Houston, Texas.

Et bunnsolid komp med Finn Guttormsen på bass og Jarle Vespestad på trommer bidrar til at dette swinger helt grassalt. Når man i tillegg putter felemester og spellemann Ola Kvernberg opp i denne gryta betyr det en helt spesiell konsert med virtuos og fengende musikk. Vær klar for en sjelden forestilling, satt opp spesielt for Moldejazz 2023.

Adam Douglas – vokal, gitar, Ola Kvernberg - fele, Stian Carstensen – steelgitar, trekkspill, Asle Røe – gitar, Staffan William-Olsson – gitar, Finn Guttormsen – bass, Jarle Vespestad – trommer

På tross av at Elias Akselsen og Stian Carstensen er mangeårige musikalske partnere, er prosjektet «Horta» ganske nytt. Med seg har de en feletrakterende Ola Kvernberg, og sammen slapp de et album (Heilo/Skøyerstaten), med samme navn i oktober 2022.

Plata består av ni personlige tolkninger av tatermusikk som spenner fra skillingsviser til balkanrytmer, og gjester yngre generasjoner tatermusikere som Sara Wilhelmsen og Anita Kleppe.

Med Akselsens såre klarhet og historiske pondus får Molde Domkirke servert et tverrsnitt av den taterske musikkarven, fra en av de siste tidsvitnene til taternes tragiske (men også rike) historie – en ekte romani.
Vi får også høre spor av hvordan de samtidige kulturene har påvirket hverandre gjensidig. Vi vet for eksempel at kjente norske folkemusikere som Myllarguten og Fante-Karl spilte tater musikk, som har overlevd i form av slåtter (og blitt norske).

Måten folkemusikere, tatere og kunstmusikalske har gjort inntrykk på hverandre opp gjennom historien speiler jazzfilosofiske idealer og holdning til livet: man møter verden og dens bevegelser med et åpent sinn og tar med seg det som gjør inntrykk – det som gir fot – og så går man videre.

Kanskje sitter vi igjen med et mer nyansert inntrykk av kulturell identitetsskaping enn den polariserte varianten vi er vant til å forholde oss til etter å ha hørt «Horta»? Tiden vil vise.

Akselsen har i mange tiår vært en viktig formidler av taternes historie og kultur. Se blant annet denne dokumentaren på NRK for å fylle på før konserten!

Hedvig Mollestad Trio er bandet Hedvig startet som et resultat av at hun mottok SpareBank1 SMN Jazztalentpris i 2009. Året etter debuterte bandet på Moldejazz og historien fortsatte – inkludert seks studioalbum, en liveplate, en drøss av turnéer og en rekke prisnominasjoner.

Bandet har spilt på de fleste jazzfestivaler i Norge og spiller også like godt på rockefestivaler. De har vært på turné i Japan, Malaysia, USA, Canada og store deler av Europa. Et av mange høydepunkter var da de høsten 2014 varmet opp for jazzlegenden John McLaughlin under London Jazzfestival.
Vi snakker instrumentalmusikk, en blanding av psykedelisk rock, frijazz og støyrock. Det er ikke ulovlig å dra fram luftgitaren, om du vil, dette er råtøft!

Den unge sangeren Tamara Lukasheva og den velrennomerte pianisten Vadim Neselovskyi møttes i Odessa da Vadim gav en workshop på det lokale universitetet der. Allerede da ble han regelrett slått i bakken av hennes store talent. Det siste tiåret har de to gjort en streng av kritikerroste duokonserter i Tyskland og sentral-Europa, men aldri tidligere i Norge.

«Vi kommer fra en lignende kulturell bakgrunn men har fulgt ulike stier. Vi snakker det samme språket på så mange ulike vis, og rommet for å oppdager og utforske noe nytt er alltid tilstede» sier Vadim Neselovskyi.

Pianisten og komponisten Vadim Neselovskyi ble født i Odessa i 1977 og er nå en viktig skikkelse på jazz-scenen i New York. Neselovskyi kommer fra den klassiske musikken. Han ble tidlig karakterisert som et musikalsk vidunderbarn og var den yngste personen noensinne som ble tatt opp til konservatoriet i Odessa. Neselovskyi viste tidlig interesse for jazz. - En interesse han i økende grad dyrket da han senere fortsatt utdanningen i Tyskland, og til slutt ved Berklee College of Music i Boston. Der ble tatt under vingene til Gary Burton, og har senere spilt med Herbie Hancock, Julian Lage, Terence Blanchard, Dee Dee Bridgewater og Chaka Kahn. Neselovskyi begynte også nylig å utforske sine jødiske musikalske røtter i samarbeid med John Zorn på Zorns etikett Tzadik, og har bl.a. spilt inn en duoplate med Craig Taborn.

Tusenkunstneren, komponisten og jazz-sangeren Tamara Lukasheva fikk sin mastergrad ved Konservatoriet i Køln og gjorde seg raskt bemerket på den europeiske scenen, og har vunnet en rekke priser.
Norske jazzkjennere vil kanskje få assosiasjoner til konsertene og ECM-utgivelsene til legendariske Misha Alperin og Arkady Shilkoper – en duo som på samme måte, og med stort overskudd, bygget musikalske broer mellom folklore, klassisk musikk og jazz.